Klarer ikke å legge meg hvis ikke Youtube stenger for dagen

Ærlig talt altså, når man først kommer på Youtubekjøret så er det nesten helt umulig å stoppe.

Her er spanske Los Bravos (med tysk vokalist) fra 1966. Det er så fint!

Skulle du sett!

Vi snakket i kveld om at Leslie Gores originale versjon av You don’t own me ikke er helt på høyden. Men likevel; se så søt hun er! Og så fin den er uansett!

Noen av oss er jo uanstendig glad i denne versjonen. Men mens vi altså drev og snakket om at vi skulle så gjerne gjort en del med originalen, så ble vi skjønt enig om at dette er jo en sang som bare Dusty Springfield kan gjøre sånn som vi mente den burde gjøres. Og hvorfor gjorde hun aldri den? Satt vi og bitchet om en stund. Men se hva jeg fant! (Det er ikke noen video der, bare sånne irriterende LP-cover-bilder som liksom skal gjøre opp for manglende bilder. Men uansett. Go Dusty!)

Hardingfeleglede

En fredag i Jotunheimen, i slutten av juli, i et helvetes vær. Tre hardingfeler, og en dame med en stemme fra en helt annet verden som synger fra Haugtussa som om det stod om livet. Ikke synger de så halvgærnt gutta heller. Det er det fanden meg hardt å toppe.

Det fins dessverre ingen skapelig video der ute, men låten er jo så bra, så dere får nøye dere med den. Og det er jaggu meg bra nok!

Og så legger jeg til denne, litt fordi det er noe av det fineste jeg vet, og litt fordi jeg har vært på festival og har drukket helt uanstendige mengder alkohol på kort tid.

Jeg sier det bare: Eg er full og du er klein…

Her altså: Valkyrien Allstars, Alli meir:

Psykisk kan du vera sjølv

Ikke overraskende var det desiderte høydepunktet på Vinjerock for min del imtimkonsert ombord på Bitihorn med Stein Torleif Bjella. Veldig kledelig format for den mannen. 60 mennesker som ler når de skal og synger når de skal. Og tenker litt innimellom. Nå er jo jeg generelt svak for menn fra Hallingdalen, men han er da bare en veldig bra utgave av arten.

Og selvfølgelig konket batteriet på kameraet mitt akkurat da. Så da får det bli video med mannen i stedenfor:

Å nei! Er på MGP-kjøret igjen!

Men altså, det er så vidunderlig at en gang var verden så uprofesjonell i alle ledd at de bakgrunnssangerne til stakkars Anita Skorgen ikke er i takt eller har snakket med en koreograf. Hjelper fint lite at de tross alt har tatt seg sammen og kjøpt like dresser, der de bare dasser rundt der i bakgrunnen.

Forøvrig kom Norge på 11. plass med denne i 1979.

Og to år før i 1977, gjør Anita Casanova, som jeg kan huske at jeg likte som barn. Men den er jo helt sånn der Stand By Your Man.

Vi kom på 15. plass. Og for de som måtte lure på hvorfor i all verden de har på seg så rare støvletter, så er dere for unge. Dette var high fashion den gangen. Uvisst av hvilket grunn…

Og når vi nå først snakker om Village People

Fordi det er så fabelaktig morsomt. Og fordi man bare vil danse og hoppe opp og ned og synge med. Og fordi musikkvideoer fra 1978 er så bedårende hjelpeløse i formen, og så grenseløst sjarmerende; en aldri så liten tur In the Navy:

Go west, indeed

Egentlig skulle jeg skrive om at jeg har hørt Go West med Pet Shop Boys på repeat 8 ganger, og at jeg blir så inderlig glad av den kormoduleringen mot slutten der. Det er som å få hele den Røde armés kor i øret i homopopsetting.

Men så måtte jeg sjekke den med Village People også:

Og jeg gjentar meg selv i det uendelige, men tenk at jeg ikke tenkte homo med noen av dem den gang da. Det er så rart!

Og jeg elsker, elsker, elsker denne opptredenen til Village People!

Nå har det jammen meg skjedd

Jeg aner ikke hva ungdommene driver med på musikkfronten. Og det er lenge siden jeg forstod hva de drev med. Det er jo ingen bombe,  jeg er jo ellers ganske komfortabel med å være mest opptatt av Anita Skorgan og den slags. Men jeg liker jo å være en smule oppdatert likevel, selv om jeg ikke liker det de holder på med. Men når nå alle avisene har skrevet om The Killers, og jeg bare må si “Hæh? Hvem da? Når kom de da?”

Så er det jo fint å ha Spotify. Så jeg har hørt meg gjennom litt, og på tro og ære: Jeg har aldri hørt det før. Virkelig altså. Helt nytt for meg. Gråtende fans på Hove-festivalen? Virkelig? Du store all verden. Ikke det at det er dårlig altså, for all del ikke. Det er mer det at jeg aldri har hørt om dem som ryster meg.

Jeg har blitt min mor. Som i hele min barndom sa at hun ikke hadde hørt om noen ting etter Ella Fitzgerald. Bortsett fra Abba, det tvang jeg henne til å høre på, sånn at hun kunne forklare åssen jeg skulle synge det sånn at det ble rett. Men hun syns det var noe ordentlig søppel, og fortsatte med å spille jazz høyt i heimen.

Vi drev ikke mye med popmusikk hjemme, til min store skam som barn likte ingen av mine foreldre verken Elvis, Beatles eller Stones. Herregud, liksom. Noen fordeler skal man vel ha med foreldre som var unge på 60-tallet. Men neida. Ella. Og Stan Getz. Og om de var helt elleville; Miles Davies.

Men det er ikke så rart at jeg ikke har fått med meg dette; The Killers er jo sånn musikk jeg aldri har likt noe særlig noensinne – Dagsavisens anmelder henviser til Joy Division, noe jeg ikke forstod meg på den gang da heller. Og da var jeg jo tross alt ung og kul, bare ung på den andre måten. Men da visste jeg jo i det minste at de fantes, og kunne nok identifisert dem i en quiz. Men jeg hørte altså på Kiss og Deep Purple og Iron Maiden. Og så Abba helt i skjul.

Og mens jeg skriver: Nå kom det en sang jeg faktisk har hørt før. Mest fordi jeg jobber med purunge mennesker som insisterer på at det er normalt å høre på P3. Det var da endelig en lettelse. Men jeg kunne ikke sagt hvem artisten var om det stod om livet. Før nå, altså. Haha, nå kan jeg kommunisere med de unge!

Not so much…

Fineste teksten

Voldsomt så opptatt jeg er av musikk om dagen, jeg som egentlig ikke er så opptatt av musikk. Men akkurat nå altså, fineste sommerlåten på norsk noensinne. (Jeg beklager på forhånd feil i teksten, finner den ikke på nett og skriver av etter hørselen. Matti eller andre må gjerne rette meg.)

Jeg finner den ikke i noen medier man kan dele med folk, men den er på Spotify. Og jo mer jeg ser på teksten; Ikke helt ubetinget hyggelig sex for noen her, åpenbart. Fine sangen.

Stjålen båt (Matti Røssland)

Du e fremdeles ei vakker jenta
nå når båten ligge i ro
men stormen tok med seg alt som va
av spenning for oss to

Det blei ikkje slik vi venta
vi va tause etterpå
eg trudde vi sku finna nye svar
men fikk meir å lura på

Og eg ser du har lyst til å gråta
ver snill å ikkje gjør det
for eg veitt ikkje ka eg ska sei då
nei eg veitt ikkje ka eg ska sei då

Men eg ska ro deg heim øve fjorden
til der du hørre te
Du va ung og nysgjerrig
eg va vill og kåt

Ei somarnatt i ein stjålen båt
Ei somarnatt i ein stjålen båt

Håret ditt sove i måneskinn
Og kjolen din e snart tørr
Eg sku ha visst ka du følte når eg tok på deg
men eg våge nok aldri å spørr

Du e fremdeles ei vakker jenta
den vakraste eg veit om
Men alt det gode forsvann ei natt
og alvoret kom

Og eg ser du har lyst til å gråta
ver snill å ikkje gjer det
for eg veitt ikkje ka eg ska sei då
nei eg veitt ikkje ka eg ska sei då

Men eg ska ro deg heim øve fjorden
til der du hørre te
Du va ung og nysgjerrig
eg va vill og kåt

Ei somarnatt i ein stjålen båt
Ei somernatt i ein stjålen båt

Og eg ser du har lyst til å gråta
ver så snill å ikkje gjer det
eg veitt ikkje ka eg ska sei nå
eg veitt ikkje ka eg ska sei nå

nei eg veitt ikkje ka eg ska sei nå
eg veitt ikkje ka eg ska sei nå

Men eg ska ro deg heim over fjorden
til der du hørre te
Du va ung og nysgjerrig
eg va vill og kåt

Ei somarnatt i ein stjålen båt
Ei somernatt i ein stjålen båt

Oj, oj, oj

Kirsti Sparboe stilte i Grand Prix med Oj, oj, oj så glad jeg skal bli for Norge i Eurovision i 1969. Og den er så sjuk. Den er sjukere enn Oliver og Casanova på en gang.  Og det er ikke teksten sånn på egenhånd som gjør det, men komboen med den utrolig gøyale, upbeate låten som gjør det til en låt fra før man tenkte på at kanskje kvinner kunne ha det ålreit også.  Så klart skrevet av Arne Bendiksen. Så som tidsbilde må man jo bare gi den 12 poeng. Ærlig talt. Bare se:

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli
Når ikke lenger han har noen på si’
Oj, oj, oj, da skal det bli fest
Og jeg skal være den eneste gjest

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli
Når jeg kan slippe konkurrentene fri
Oj, oj, oj, alene med deg
Ja, det et toppen av livet for meg

Jeg har valgt den kjekkeste kar
den saken er klar
Men han har for stor appetitt på mini-invitt
Han flyr etter Eva, Lise og Anne
Og boltrer seg vilt som fisken i vannet

Men hver gang han legger på svøm
Så har jeg en inderlig drøm:

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli
Når ikke lenger han har noen på si’
Oj, oj, oj, da skal det bli fest
Og jeg skal være den eneste gjest

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli
Når jeg kan slippe konkurrentene fri
Oj, oj, oj, alene med deg
Ja, det et toppen av livet for meg
Lalalala lalalala…
lalala lalalala lalalala…
Lalalala lalalala…
lalala lalala lalala…
Lalala lalala…
lalala lalalala…
Oj, oj, oj, oj…

Var ikke dette det året der de intellektuelle diskuterte MGP og gjorde seg enda dummere enn låten er?  Noe man jo skulle forsverge at var mulig. Men jeg finner ikke den gøyale NRK-diskusjonen i det hele tatt. Anyone?