Jeg husker Reiseradioen som et program for hele familien, med kanarifugler på rømmen, etterlysning etter bamser og kameraer, og glad sommermusikk. Og litt tørrprat om sommerting. Og veldig mye om hele landet.
De siste par årene har de slått seg på en helt annen og irriterende tone, der Oslo-programledere driver og gjør narr av resten av landet, som om det skulle være en lokalradio for indre Oslo.
Nå er de på Vega og prøver å snakke med lokalbefolkningen. Det går bare sånn helt måtelig.
Og så har de en reporter på Nesodden som ser “HØHØ, det var da en liten hytte, blir det laget mange barn her? Har du med deg kona di hit? Skal vi vekke dem som sover der? Tør vi det da? HØHØ! “
Og så prøver hun å tvinge han stakkaren som eier disse hyttene til å snakke annerledes: “Ha, jeg hører at du er nordlending, men du snakker så avslepet, SNAKK NORDLENDING! SEND EN HILSEN NORDOVER!” skriker hun til ham.
Og stakkaren gjør som hun sier, noe som avslører at han er finnmarking. Og hvorfor han skal sende en hilsen til Vega, det er det ingen som vet. Unntatt Oslo-reportere som sauser sammen alt utenfor Ring 3 til en eneste grøt av steder som sikkert er i nærheten av hverandre. Det er sjukt langt fra Vega til Finnmark!
Hvorfor gidder det ene P2-programmet etter det andre å snakke om Frps kulturpolitikk eller mangel på sådan? Hvorfor gidder kunstnerne å stille opp og være så grenseløst kjedelige og si det samme om igjen og om igjen og om igjen om at det blir vanskelig å være kunstner hvis Frp får bestemme?
DETTE VET VI DA!
Jeg vet det er valgkamp, men altså, disse kulturdebattene uten andre partier enn Frp på banen tjener kun en eneste hensikt, å få Frpere til å nikke i sommersolen og si seg hjertens enig.
Det er heller ikke som om det er Frp-velgere som er de tyngste P2-lyttere, så alt maset og opprøret og indignasjonen fra programledere og kunstnere er jo bare for egen menighet og er kun nyttig for å sparke inn åpne dører. Og om det skulle forville seg en Frper dit, så er det jo ikke som om debattene på dette nivået kommer til å få vedkommende til å skifte mening.
På søndag var det Erik Fosnes Hansen som kastet papirkuler, i dag er det noen som truer med at kunstnere kommer til å forlate landet hvis Frp kommer til makten. Buhu. Ja, det får nok Frp til å skifte mening, tenker jeg.
Britene driver med selvgransking og oppvask om dagen. Det er ikke den del av samfunnet som går klar, og elendigheten er omfattende. Charlie Brooker i The Guardian oppsummerer i dag, og peker på det åpenbare; hva i all verden er det igjen å tro på? Mediene, politiet, parlamentet, økonomien – you name it, alt er gjennomkorrupt og grunnleggende motbydelig når man ser nærmere etter.
Og opp kommer en historie jeg ikke har fått med meg, om den skotske avisen Sunday Express som fant det for godt å henge ut de overlevende etter Dunblane-skytingen. De har nemlig fylt 18, og avisen syntes det var en god idé å henge dem ut med bilder av fyll og tøys og fjas fra Facebook, under overskriften ANNIVERSARY SHAME OF DUNBLANE SURVIVORS.
Forøvrig ingen andre medier som lot seg opprøre av dette, om man skal tro Brooker. Det var det bloggerne som gjorde. En rasende online-kampanje tvang frem en unnskyldning fra avisen og en anmeldelse til Press Complaints Commission, som nå har kritisert avisen. Uten at det nødvendigvis gjør verden til et bedre sted.
Det å sitte i styret i sameiet gir meg ikke akkurat mer tro på menneskeheten. Hva er det som gjør at folk mener at det er helt ålreit å ikke ta hensyn til andre? En ting er nå å ha nachspiel og spille dårlig musikk høyt, det kan jo skje den beste fra tid til annen. Og det er jo irriterende nok, men der har jeg i det minste et snev av forståelse for skurkene, all den tid jeg har holdt på med den slags selv i ganske utstrakt grad. Riktignok i yngre dager. Men å dumpe gamle møbler og assortert søppel i bakgården? Som vi må betale en formue for å få fraktet vekk? Nei, det kan jeg altså ikke huske at jeg noensinne har drevet med.
Dette hadde ikke skjedd om jeg bodde på en sånn liten gård oppunder et fjell i Sogn, med nærmeste nabo 20 mil unna! Med robåt. Men jeg hadde vel funnet noe annet å irritere meg over. Hadde sikkert syntes geitene var skikkelig duste eller noe sånt.
NRK har en gang eller to sendt en aldeles fabelaktig radiodokumentar om invasjonen av Norge i 1940, og hvordan det hadde seg at tyskerne var i stand til å ta over NRKs sender på 1,2,3, selv om det egentlig fantes en plan for å ødelegge alt utstyr i en sådan stund. I hvert fall husker jeg det sånn, og jeg husker at den var utrolig fascinerende, fordi den fortalte en del av krigshistorien jeg verken hadde tenkt på, eller hørt om før.
Men jeg er ikke for mitt bare liv i stand til å finne den på NRKs nettsider. Uten at jeg har lett ferdig helt ennå. For altså, radiodokumentarene er lagt ut fra 1997 – riktignok særdeles sporadisk de første årene, og problemet er at kanskje 2 % av programmene har en tittel. De ligger ute på dato. Men hvem i alle dager er det som husker når det var man hørte ting? På dato? Jeg husker ikke hvilket år det var en gang, antagelig i løpet av de siste ti årene en gang, vil jeg anta. Må jeg åpne alle filene for å sjekke om det er den riktige? Må jeg bli gammeldags og ringe NRK for å spørre? Jammen, jeg er et bortskjemt moderne menneske, jeg vil høre den nå!
Jeg hørte et intervju på radioen i sted med en særdeles bra gammel dame, Margot Nissen-Lie. Født i 1913. Og hun var aldeles utmerket, og en sånn dame som gjør at man nesten blir litt lykkelig forventningsfull til å kunne bli over 90.
Og så klarer altså programlederen å ødelegge det hele på kort tid. Han vil nemlig gjerne ha frem hvor stas det er at hun er oldemor, og hvor sjeldent dette er. Og fremfører argumentet:
“…dermed tilhører hun et utdøende art, den som kalles oldemor. Snart kun på museum. Fordi så mange får barn i godt voksen alder.” Og selvfølgelig er det stas for hennes oldebarn at hun er frisk nok til å være tilstede i livet deres. Men det er altså ikke bare fordi hun og hennes etterkommere har vært så eksemplariske å få barn i passelig alder at hun er oldemor. Det er fordi folk lever lengre enn før! At “oldemødre er en utdøende art” er jo det rene snikksnakk.
Hvilke tidligere generasjoner er det han henviser til der det har vært aldeles vanlig å ha oldemødre i levende live? I tidligere generasjoner da folk døde betraktelig yngre var det da INGEN som hadde levende oldemødre? Det har aldri vært så vanlig å ha oldemødre i levende live som bevisst menneske, som i våre dager da folk blir så gamle. Jeg hadde to oldemødre som barn på syttitallet. Og det var det ingen som hadde den gangen, bare så det er sagt. Men det er jo fordi de ble 100 år gamle, ikke fordi alle i familien har vært perfekte og fått barn når de var 25.
Vanskelig å klage på denne gledens dag, men skitt au, jeg kaster meg ut i det:
Synnøve Svabø må ikke få sånne jobber! Aldri! Noen som er så opptatt av seg selv kan bare ikke ha en rolle der det ikke handler om dem. De rapper plassen uansforbannasett!
Og dessuten: hvem i NRK hadde den kronidiotideen at de skulle ringe til kulturministeren og statsministeren og fanden og hans oldemor under avstemmingen og MASE midt i det gøyeste av alt sammen? Idioter!!!!
Mens vi er i ferd med å sparke i gang MGP-sesongen for alvor hos zagabå i kveld med gjennomgang av alle låtene i den første delfinalen og kvalifiserte gjetninger om hvordan det kommer til å gå når vi kommer i gang på ordentlig den 12. mai, kommer den rystende nyheten at Dita Von Teese skal på scenen med Tyskland i år.
Hvordan i alle dager skal Alexander og Frikar hamle opp med dette? Nå har jeg ikke hørt den tyske låten ennå, kanskje den er så dårlig at selv Dita ikke kan dra inn stemmer?
Update:
To utrolig ekle menn – en av dem sågar med hestehale, men slett ingen dårlig låt. Og jeg skjønner jo hvorfor de har med Dita på laget, dette kommer jo til å kle henne aldeles utmerket. Vinner Tyskland i år, mon tro?
Jeg har mamma på besøk, og mamma sier at det er innmari viktig å avise fryseren. Og det kan jeg jo alltids være enig i. Bortsett fra at jeg har en sånn innebygget en. Hvor i helvete er kontakten sånn at jeg kan få slått av fryseriet? Den er ikke tilgjengelig noen steder jeg kan komme til uten å demontere hele kjøkkenet.
Jeg var helt klar for å slå av sikringen for kjøkkenkretsen, helt til min kloke mor satte fingeren på det springende punktet; vannet kommer jo til å renne aldeles uhemmet ut under dette innebyggede vidunderet; hvor drar det hen? Hvordan tørke opp? Det er som et lukket kloster under alle disse kjøkkenenhetene.
Så nå må jeg jo flytte. fortest mulig. Så kan noen fremmede overta den kjipe innebygde fryseren.
Moralen er; hvitevarer må stå aldeles på egen hånd, de trenger en type tilsyn som ikke er tilpasset det designerne syns ser så jævla stilig ut.
Det hjelper fint lite å se bra ut når alle fryseskuffene er fulle av ekkel is og ikke lar seg åpne. Jeg føler at jeg burde kommet opp med en finfin metafor her, hadde jeg vært Kjell Inge Røkke hadde jeg i det minste kommet opp med en dårlig en. Men jeg får det ikke til, jeg er helt aldeles bokstavelig.
Hvordan er det egentlig meningen at man skal avise en innebygget fryser?
For det første er det grusomt kjedelig. Det er som slanking og nye kjærester. Det skal god penn til å gjøre noen av disse tingene interessante. Og det blir så fælt fordi man selv syns det er så uhyre interessant. Litt som nybakte mødres interesse for avkommets bæsj. Kun for spesielt interesserte.
For det andre – det er er så utrolig pinlig når man etter tre dager plutselig røyker en røyk. Og så må man sette i gang med å unnskylde seg og skamme seg og love bot og bedring.
Så personlig hopper jeg rett til skammen, i det jeg plutselig stod på butikken i sted og kjøpte røyk. Og var veldig glad for at det ikke var den samme butikkdamen som jeg kjøpte sjokolade for hundrevis av kroner av i går, som jeg unnskyldte med at “jeg har sluttet å røyke, skjønner du”.
Sånn. Da skal jeg ikke snakke mer om røyking. Og ikke er det noen overhengende fare for at jeg skal snakke om kjæreste eller baby heller. Men om jeg skal fortsette å dytte i meg sånne mengder med sjokolade er det mulig jeg må snakke litt om slanking på et tidspunkt.
Sendt av idaho 
Sendt av idaho 
Sendt av idaho 
