Siden Hunter viste seg å være en sterkere motstander enn jeg maktet å overvinne denne uken, og jeg kollapset midt i livebloggingen, bringer jeg der heller denne idiotsaken fra Dagbladet. Om en svensk 28-åring som gifter seg med den 60 år gamle eksen til Martha Stuart. Oh, hun er halvt norsk! Dagbladet må dø.
At de aldri lærer. At jeg aldri lærer. Men når man nå er ute av skapet med Dagbladet-hatet sitt, så begynner jo folk å sende meg ting jeg ikke en gang har irritert meg over i utgangspunktet. Så denne kom via en kollega.
Det viser seg nemlig at Dagbladet tok litt hardt i da de skrev denne saken i helgen, om at det er strid på Blindern om Jørgen Røed Ødegaard fordi han er for populær i pressen.
Journalisten har gravd litt i dette, og skulle du sett på maken; de skriver ting som de ikke har belegg for!
Det som irriterer meg – og åpenbart Pål Brekke, som er sitert på ting han aldri har sagt, er at de legger inn en beskrivelse av hvordan den samme Brekke har følt det, når han har sagt dette som han ikke har sagt, og i hvert fall ikke til Dagbladet:
Ordene er sagt — helt uten beklagelse i stemmen — av solforsker Pål Brekke.
Dagbladets kultur- og magasinredaktør Jane Trondsen forklarer til Journalisten:
– Dette er et feilsitat som begynner i Universitas og brukes i flere ulike medier, blant annet i Dagens Næringsliv hvor vi hentet det fra. Beskrivelsen av hans følelsesmessige situasjon i det han uttaler dette, har nok journalisten tøyd noe langt, innrømmer Trondsen.
Æh, ja, det vil man jo mene! Og har det aldri, i denne prosessen med å lage denne Magasinartikkelen, slått noen å ringe Brekke selv?
Den der manglende beklagelsen i stemmen fikk meg forøvrig til å tenke på egne opplevelser med journalister.
Dagbladet melder akkurat nå om en Mohamed Boudjenane som tok med seg naboens hode på bussen etter å ha drept ham. Og de er så utrolig uproffe at de ikke forteller noen steder i teksten hvor dette faktisk foregår. Er det i Oslo? Drammen? Bergen? Nei, det er i Kilburn, England, og den eneste grunnen til at man finner ut dette er at de har linket til et kart i saken sin. Et kart som ingen steder viser Kilburn, forøvrig. Men som altså er i London, så vidt jeg vet.
Hvorfor forteller de denne historien? Hvorfor er den interessant? Og hvis den er interessant, er det ikke interessant HVOR den faktisk skjer?
Kan de ikke bare slutte med å lage avis nå?
Noen som husker dette?
De møtes i retten nå, og Dagbladet har sett seg nødt til å innrømme løgn og forbannet dikt.
Personlig kan jeg huske at jeg tenkte den morgenen den avisen kom, at VG antagelig hadde fått det samme tipset uten å finne hold i det, og at det hele antagelig var tøv. For hvis det hadde vært en historie der, så hadde garantert VG hatt den også. Men hvis man er Dagbladet så setter man altså på trykk hva som helst som fulle kokain-folk på Odeon ringer og tøver om. Spetalen forlanger en million i oppreisning. Hah!
Jeg klarer ikke å lese det der øverst, men det kommer jo aldri til å redde dem og gjøre dette til en riktig OK avis.
Og til Stranger som nesten slipper å følge med på norske idiotaviser der borte i utlandet; det er ikke som om dette med Mia er en avsløring en gang, det stod i opp til flere nettaviser i går…
Jeg vil også rette oppmerksomheten mot saken “Bo som en konge under jakta”…
Altså, nå er hele landet, inkludert kulturministeren rasende på at NRK sender ut lisensregningen midt i fellesferien med kort betalingsfrist og psykopurregebyr om man da ikke betaler på fristen. Folk må rekke å betale når de kommer hjem, raser kulturministeren til verdens dummeste avis.
For det første – er det ikke en ide å snakke om det der statlige purregebyret på et helt generelt plan, ikke bare på regninger som kommer i juli? Hvorfor de får lov til å ta så mye mer penger enn private når folk ikke betaler i tide?
Og dessuten, på vegne av alle oss som prøver å jobbe i juli, uten å få tak i et menneske på et jævla kontor i hele landet; Slutt med fellesferie!
Og til sist: Lisensen kommer faktisk på avtalegiro, så det er jo ikke som om det er umulig å få den betalt selv om man er på ferie.
Og jeg er vel ikke det beste eksempelet på det å ikke å rase mot bagateller, men ærlig talt, selv jeg klarer ikke å hisse meg opp over dette.
Føler det er lenge siden nå, har prøvd å overse dem i det lengste. Men i dag gikk det bare ikke lenger.
Slik robbes boligen din er et oppslag de i hvert fall har hatt fire ganger tidligere i sommer.
-Mads tok meg med storm? Who the fuck cares?
Ellers er jo forsiden reddet av en helt reell nyhetssak, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på den der saken over logoen: Dyreparken best i test?
Kan de ikke være så snille å bare legge ned skiten!
Sitter her og hører på radioen et intervju med Dagbladets etikkredaktør. Så det har de, altså. Lurer på hva han driver med sånn til daglig? I og med at det stort sett alltid er dem som tramper rundt som en elefant i en glassbutikk, mener jeg. Og topper listen over klagesaker til PFU. Eller er det listen over dommer i PFU?
Er nok ikke mer enn en halv stilling. Toppen.
Dagbladet har kjørt en reklamekampanje for at de endrer på lørdagsmagasinet sitt i en liten evighet, hvilket jo er ganske interessant i en situasjon der avisen ellers ikke har penger og sier opp folk over en lav sko. Nå er det jo ikke alltid man mislykkes med å redde en synkende skute med litt gaffa og en bøtte til å hive vann over bord, men i dette tilfellet så er det nok for sent. Det er bare å forlenge pinen for alle involverte. I går kom dette “nye” Magasinet på banen, og Dagbladet selv oppfører seg som om det er det viktigste i verden. Og det er det jo selvfølgelig for dem. Men er det noe man må lære seg her i verden så er det at de færreste syns at din jobb eller ditt liv er like spennende som du syns selv. De har ikke lært det i Dagbladet. Fikk kaffen helt i vrangen her i går formiddag da jeg oppdaget følgende sinnsyke sak på nettavisen deres. Her er de altså så høye på seg selv at redaktøren for “nye” Magasinet stiller i nettmøte for å snakke om det. Klokken 17.00 samme dagen som det kommer ut. Men samtidig som de syns at de er så viktige at de regner med at folket har tusenvis av spørsmål som må besvares, så er de likevel såpass usikre at de legger ved noen eksempelspørsmål. For eksempel det utrolig spennende spørsmålet “hvor har jeg sett den skrifttypen før?” Ja, det sitter man jo utrolig ofte og lurer på når man leser avisen. Har lest gjennom nettmøtet, som er en pinlig blanding av private hilsner til redaktøren, åpenbare spørsmål fra Dagbladet selv, og så noen veldig fototekniske. Til og med jeg, som er over gjennomsnittet interessert i Dagbladet (litt på den samme måten som jeg leser alt jeg kommer over om Titanic), gidder jo ikke å sitte å nettmøte med en redaktør i en liten filleavis som liker å late som den er stor. Så hva skal man så si om det de selv presenterer som noe helt nytt og fantastisk? Bortsett fra at det altså har en ny skrifttype, så er det helt det samme som før. Selv nettmøte med redaktøren kan ikke redde dem, er jeg redd.
VG kan i dag melde at Norges eldste katt er død. Enough said.
Siste kommentarer