Nellikrevolusjonen
Det vidunderlige med den såkalte nellikrevolusjonen i Portugal i 1974, er at den skjer som en planlagt, hemmelig overtagelse av militærdiktaturet, via vår alles kjære Melodi Grand Prix.
Signalet til å gjøre seg klar var rett og slett Portugals sang det året, «E depois do adeus».
Og dagen etter strømmet folk ut i gatene og stappet nelliker i soldatenes geværmunninger, og vips, så var det hele over. Fire mennesker døde. (Mulig jeg forenkler bittelitt, men dette er hovedlinjen,)
Det må da være underlig for denne smørsangeren Paulo de Carvalho å bære en hel revolusjon på sine skuldre, med det ufattelig teite håret. Og visste han noe om at han var tegnet til revolusjon eller ikke? Dette må jeg forske litt mer i, kjenner jeg.
Forøvrig er da portugisisk et veldig tullete språk? Og jeg har altså både venner og familiemedlemmer som er fra portugisisktalende strøk, men jeg frir jeg meg ikke fra det altså. Det høres ut som en slags tøysespansk.
Oi, dette visste jeg ikke – og snakker om fun fact! Er så veldig glad for at du blogger igjen. Nå har jeg for eksempel lært noe nytt, takket være deg.
PS. Portugisisk er så avgjort et tullete språk. Litt som islandsk, egentlig. I den forstand at det minner om språk man føler man burde forstå, bare at skikkelig ikke. Og det er tullete.
Ja, det er verdens beste Grand Prix- fun fact. Og så så lett å huske, siden det var det året ABBA vant
Takk skal du ha Hanne, jeg syns jo det er stas selv også. Må sortere tankene litt, det er jo aldri dumt.
Det er så tullete bra fact dette her. Hørte om det første gangen på QI, den evige kilden til gode fun facts
Men egentlig ville jeg også bare si velkommen tilbake til bloggen, du har vært savnet!
Ps: portugisisk høres ut som om svenskekokken prøver å snakke spansk.
Pps: God tur på safari!
Desverre er det ikke riktig. Den sangen som ble spilt på radio, og som var signalet om revolusjon (eller militærkuppet som det egentlig var) var Grandola Vila Morena. Den var forbudt fordi den ble oppfattet som kommunstisk. (se http://en.wikipedia.org/wiki/Grândola,_Vila_Morena). Nettopp det at en forbudt sang ble spilt på radio var signalet, som skulle få folk ut i gatene. Grand Prix låten vile naturligvis ikke hatt den effekt.
Det er riktig at den du nevner var en av to hemmelige tegn. Men Grand Prix er med her også. http://en.wikipedia.org/wiki/E_Depois_do_Adeus
Men du har rett i at den andre var den som kom dagen før, når jeg finleser dette nå så er Grand Prix nesten tre uker tidligere. Takk for det! Men altså:
There were two secret signals in the military coup: first the airing (at 10:55 pm) by ‘Emissores Associados de Lisboa’ of the song E Depois do Adeus by Paulo de Carvalho, Portugal’s entry in the 6 April 1974 Eurovision Song Contest, which alerted the rebel captains and soldiers to begin the coup. Next, on 25 April 1974 at 12:20 am, Radio Renascença broadcast Grândola, Vila Morena, a song by Zeca Afonso, a influential folk and political musician-singer forbidden on Portuguese radio at the time. This was the signal that the MFA gave to take over strategic points of power in the country and “announced” that the revolution had started and nothing would stop it except “the possibility of a regime’s repression”. http://en.wikipedia.org/wiki/Carnation_Revolution