Men har jeg fortalt at jeg har flyttet?

Nei, det tror jeg jaggu ikke at jeg har!

Jeg er altså tilbake på Carl Berner igjen etter noen år på Grünerløkka, og kan jeg bare si; de syv minuttene det tar meg å gå tilbake er som å forlate en verden for en annen på surrealistisk kort tid. Og jeg har jo bodd her før i nesten 10 år, så det er jo ikke som om jeg ikke visste hva jeg gikk til. Men man glemmer jo så fort hvor uendelig store de sosiale forskjellene i Oslo er, på bare noen få hundre meter.

Helt andre butikker, helt andre mennesker, helt annet liv, rett og slett. Og en veldig mangel på steder å ta en øl på. Alle pubene er liksom en kvart dreining for brune, og tipper mot trist mer enn trivelig. Tar litt tid å venne seg til igjen, kjenner jeg.

Men veldig fornøyd med ny leilighet, ikke minst at den faktisk ikke er ny. For altså; de nybyggene de setter opp i full fart om dagen, de er rett og slett bare veldig, veldig kjipe. De er så utrolig arealeffektive, som de liker å kalle det, så det er bare en mulighet for hvor man skal sette sofaen, man kan aldri ommøblere. Og ærlig talt altså, det er bare ikke til å leve med for sånne som meg.

Nå tuller jeg rundt og flytter på møbler hele tiden, som en annen innredningsekspert.