Bokstavelige altså? Er det der skoen trykker?

Jeg var ute og spiste med min svenske sjef og andre kollegaer i går. Svensken er forferdelig glad i alt som er teit med Norge, og jeg prøver å holde igjen informasjon av og til for å ikke gi ham ny ammunisjon og nye argumenter for hvorfor vi er så teite.

Og så kom jeg i skade for å si tverrsoversløyfe, og trodde et øyeblikk at svensken skulle stryke med av latter. Han fikk ikke puste etterhvert, og kom ikke over dette utrolig latterlige ordet. Og han argumenterte da med en viss kjærlighet for det norske for at det han likte så godt med norsk er at vi ikke omskriver noenting, alt er rett frem. “Jaha, her har vi en sløyfe. Men den er på tvers. Jaja, det får bli tverrsoversløyfe, da”.

På svensk heter det forøvrig flue. Eller fluga da, som de sier der borte.

Jeg liker tverrsoversløyfe, jeg. Syns det er et overordentlig fint ord. Og nå altså med ny funksjon, det kan underholde en svenske i minst en time.

Dette forklarer jo forøvrig hvorfor svensker på ramme alvor tror at banan på norsk er gulebøy. Det er det der bokstavelige. Jeg har bare aldri skjønt at det var det som var greia.