Vil du ha det på regning?

Jeg har som alle andre vært lett besatt av den greske økonomien det siste året. Vi har jo alle glemt at før Euroen så var vi alle enige om at det var forskjell på nord-Europa og sør-Europa. Vi har også glemt at det var militærdiktaturer i sør-Europa til langt utpå søttitallet.

Før var vi slemme, da kalte vi dem degoser og døgenikter og manjanafolk. Men så plutselig så var alle Eurofolk, og alle glemte at kulturforskjellene i nord og sør har vært der fælt lenge. Og vi kan jo godt slutte å være slemme og bruke stygge ord, det tjener jo ikke til noenting, men vi kan jo høre på Max Weber om den protestatiske etikken for eksempel. Ikke helt umulig at den teorien fremdeles holder vann.

Og så kan vi jo alle sammen, mens vi raljerer over kokoøkonomien i Hellas, hvilket det jo er god grunn til å gjøre, tenke på alle pengene vi har brukt i Hellas noensinne og fundere på om de er moms- og skatteregistrert.

Samtidig, i et helt annet land: Jeg driver på med å skaffe meg håndtverkere om dagen. Foruroligende mange av dem spør “vil du ha det på regning?” Hvilket jo er en ren gresk tragedie, egentlig. Ikke aner jeg hvor mye det er av dette altså, jeg har bare et tilfeldig utvalg å forholde meg til. Men de okker og stønner og sier at “jammen da må du jo betale moms, altså!”

Som om det kom som en bombe. Som om enhver idiot forstår at det gjør man jo ikke. Så når jeg sier at ja, jeg vil gjerne ha det på regning, så hører jeg hvor duste de syns jeg er, helt gjennom telefonen.

Så ikke bare grekerne altså. Litt her også.