Youtube altså. Guds gave
Se hva jeg fant! Queen fra Live Aid! Da Live Aid skjedde lørdagen 13. juli 1985 så jobbet jeg på en Poco Loco-butikk, og vi hadde det på TVn i butikken, og når skiftet mitt var over så skyndte jeg meg til bussen for å komme hjem og se resten, og det var ingen radio på lommen eller Ipad jeg kunne sett det på, så jeg mistet en time midt i der. Og ingen visste da at Freddy Mercury skulle dø av AIDS 6 år senere.
Kategorier: Soundtrack of my life
Og jeg var på Interrail og hadde ikke fått med meg noe som helst.
Det var jo sånn før; om man ikke var akkurat der det skjedde, eventuelt ved en TV om det var noe helt ekstraordinært, så var man jo sjanseløs.
Man kan jo også se det som noe positivt, at det var mulig å være helt, aldeles avlogget. I 1994 var jeg i India i 4 måneder, og dealen var at hun jeg reiste med ringte hjem en uke, og så ringte jeg hjem den andre uken, og så oppdaterte foreldrene våre hverandre om at vi levde. Hver fjortende dag altså, i to minutter, for det var jo så svinedyrt. Bare for å si “vi lever, er alt OK hjemme?” Og intet internett, en engelskspråklig avis kanskje hver fjortende dag. Savner det litt, jeg. At man kunne forsvinne litt, liksom.