Jeg ser meg gjennom E.R om dagen. 15 sesonger – ikke sånne moderne på 12-13 episoder, men sesonger på 22 episoder. Og du hildrande du, så bra det er. Jeg har sett nesten alle før, men sånn i rekkefølge og intenst volum; det er den beste legedramaserien noensinne. Ikke det at jeg noensinne har tvilt på det, altså. Og nå er jeg på sesong 3, og George Clooney er fremdeles med og redder babyer og gravide tenåringer og roter til livet sitt, og det hele er aldeles vidunderlig.
De klarer å følge så mange faste karakterer, og alle de som bare er der en episode, i tillegg til noen pasienter som kommer igjen, og alle trådene klarer de altså å dra inn, gang etter gang. Det er intet annet enn imponerende.
Sesong 3 er forøvrig den der Jeanies HIV-status kommer for en dag. Og det er jo noe vi ikke snakker om lenger, merkelig nok. Men der i 1996 altså; en ganske så modig ting å gjøre slik de gjør det.
Og ved siden av den uendelig gode dramafortellingen, så ler jeg noe veldig av innføringen av data på County, der de plutselig får direktelinje til nabosykehuset i sesong 2, og det er innmari moderne. Men altså, forbausende lite preget av tiden som har gått, med unntak altså av dataen.
Og her altså, et lite klipp fra sesong tre, der Kirsten Dunst er tenåringen i trøbbel.
16 oktober, 2009 at 7:16 am
Jeg rett og slett ELSKER E.R., og storkoser meg hver mandag, samtidig som det er helt fælt å vite at vi ser de aller siste episodene i disse dager. Det er en utrolig god serie – fortsatt – og det er blitt ganske standard at jeg feller en tåre på mandagskvelden. Sist mandag lovet jo IKKE godt for hva som kommer mot slutten…
Å se gjennom alle sesongene høres ut som en kjempeide. Hvis bare døgnet hadde flere timer…sukk…
16 oktober, 2009 at 8:27 am
Åh, jeg er så utrolig enig! Og ikke bare fordi jeg innerst inne er ringforlovet med George Clooney, tror jeg hadde likt serien selv uten ham.
Det var utrolig tøft av dem å gjøre HIV til en sak, og det er en av grunnene til at jeg aldri blir lei av serien. Hva man kan lære, altså, når TV-serier gidder litt. Det meste jeg vet om Darfur leste jeg meg jo opp på etter at Luka og Carter dro dit. Og alt jeg kan om amerikansk politikk har jeg lært gjennom å se the West Wing (og jeg har STUDERT amerikansk politikk, altså – husker ingenting derfra), som jeg er midt inne i et gjensyn med for tiden.
Ah. Velsigne god tv
16 oktober, 2009 at 8:39 am
Så bra, Rikke! Jeg kan også mest om Darfur fra E.R. For ikke å snakke om den amerikanske politikken og West Wing, jeg har jo ikke studert det en gang, så jeg stilte jo blank i utgangspunktet
Neste på listen min er definitivt West Wing fra starten. Jeg er nemlig ringforlovet med Josh Lyman. Hvilket jo er hakket verre enn å være ringforlovet med Clooney, all den tid Josh er en karakter i et TV-drama. Jeg vet ikke hva han som spiller ham heter en gang.
16 oktober, 2009 at 8:43 am
Bradley Whitford, heter han, og han er nyskilt! For det er jo alltid fint å påpeke sånt, som om det skulle gjøre det noe enklere å hooke up med dem… Men hurra, han er nyskilt lell!
Jeg er også litt ringforlovet med Josh, og bryter altså helt sammen i hulkegråt hver gang han blir skutt. Og klapper (litt sjalu) i hendene hver gang han og Donna skjønner at de burde være sammen med hverandre og slutte å gå rundt grøten. Merker nå at jeg er litt muggen for at jeg får besøk i helgen så jeg ikke kan se en hel sesong til, slik jeg gjorde forrige helg. Pokkers venner som skal komme på besøk hele tiden!
Bill.mrk Asosial
18 oktober, 2009 at 6:02 pm
Det er bare å glede seg, ikke lenge til Clooney har gjesteopptreden på en kanal nær deg
Finfin episode. Er imponert over måten de har klart å flette inn så mange av de gamle i siste sesong av E.R., veldig stas for oss som har fulgt med siden starten.
20 oktober, 2009 at 9:59 pm
Jeg vet det kommer snart – nå klarer jeg ikke helt om jeg skal la være å se det for å fortsette min kronologiske gjennomgang
Og jeg har all tiltro til at de har klart å få alle inn på en elegant måte – de er så flinke! Fine serien. Savner den allerede.