Ting man aldri fikk vært med på

Forrige helg sendte NRK dokumentaren American Swing, og jeg har tenkt på den siden. Den handler om swingersklubben Plato’s Retreat i New York på 70-tallet. Klubben man gikk på om man var kul den gangen. Som var en aldeles lovlig swingersklubb, helt til de hadde rotet økonomien til for seg alt for mye, og AIDS kom på banen og skremte vettet av alle og enhver, inkludert myndighetene.

Og dokumentaren er rar på så mange måter, ikke minst fordi sjefen sjøl var en merksnodig, lett korpulent fyr som trodde så helt og fullt på swingingen som en slags sosial revolusjon, samtidig som han var lett sånn sleazy mafiaaktig og nok ikke den aller skarpeste kniven i skuffen. Og døde som en forsoffen taxisjåfør som ikke lenger var lett korpulent men smellfeit og venneløs.

Men det man jo må tenke mest på er det faktum at den måten å se seksualitet på forsvant med HIV og AIDS, sånn at jeg er rett og slett for ung til noengang å ha kontemplert et så frivolt sexliv som dette. Og det er jo alltid lett å se nostalgisk på ting man ikke fikk være med på, det er litt sånn Woodstock over det, riktignok betraktelig mer lummert. Og så er det jo en del av den der discotiden og New York, Studio 54 og alt som var stas før man var gammel nok til å kunne stikke hjemmefra og dra på tur til denne type steder. Da jeg begynte å dra ut i verden på tur i ungdommen gikk jeg på muséer. Mulig jeg hadde vært like døll på 70-tallet også, forresten.

Men altså, veldig å anbefale å få sett denne, det er et fantastisk tidsbilde fra den gangen sex var noe man kunne holde på med helt aldeles uten konsekvenser, altså i det der lille vinduet mellom P-pillen og AIDS.

En annen ting som jo slår en med alle de der dokumentaropptakene – du store alle verden så lov det var å ha kjønnshår på 70-tallet. Jeg aner ikke hvordan det ser ut på sexklubber nå til dags, men det ser ikke sånn ut i en treningsgarderobe nå om dagen i hvert fall.