Ser jo bra ut, men…

Jeg ser på The Tudors, og det er så fryktelig mye sex ute og går. Ikke bare kongen, alle og enhver har seg i krokene støtt og stadig. Og sånn var det vel gangen også, får man jo tro. Men alt jeg klarer å tenke på, er hvor skitne de var. Elisabeth I ble regnet som nesten litt suspekt renslig av seg, og hun skal ha badet fire ganger i året. Det hjelper fint lite med de der staselige antrekkene da, tenker jeg i mitt stille sinn. Og det tok jo all verdens tid før det ble bedre med den der vaskingen her omkring. Og det er de kristne sin skyld. Muslimene, jødene og hinduene har alltid hatt vett på å vaske seg. Og romerne badet jo hele tiden. Og for de som skulle være mer interessert i vasking gjennom tidene, så er dette en fabelaktig bok om saken, Clean: An Unsanitised History of Washing av Katherine Ashenburg. Og bare for å bevise hvor redde de var for vann i hine hårde dager har jeg rappet dette fra boken:

‘When the future Louis XIII of France was born, in 1601, the court physician kept notes on the child’s washing history. It was not a lengthy account. At six weeks, his head was massaged. At seven weeks, his abundant cradle cap was rubbed with butter and almond oil. The baby’s hair was not combed until he was nine months old. At the age of five, his legs were washed for the first time, in tepid water. He had his first bath at the ripe age of almost seven’.