Hver gang jeg leser Ragnar Hovland blir jeg en sånn irriterende en som leser høyt hele tiden og stadig avbryter folk med “Hør da, hør da”!
Og siden jeg ikke bor sammen med noen jeg kan lese høyt for så blir det jo her jeg må dele min begeistring.
Jeg fant nemlig i min brors bokhylle en Hovland-bok jeg ikke har sett før, Vegen smal og porten trang fra 1981. Den består av småfortellinger om dette og hint, i kjent Hovland-stil.
Eller som Samlaget beskriver boken:
Hovudpersonen i forteljingane gjennomlever barne- og tenåringsstadiet i glansen frå rockekongar frå Fusa eller som Dei siste beatpoetane i Midthordland. Forfattaren løyser pubertetsproblema med munter og kjenslevar pornografi, før heltane hans tek snøggbåten til Bergen.
Boken skal visstnok være gjenutgitt senere, like hjelpeløst utsolgt som denne utgaven. Men den må jo finnes på bibliotekene, ventelig. Jeg kan altså ikke anbefale den nok. Hør bare, fra fortellingen Sommarens blå flygel;
Eg gjekk inn på kjøkkenet der mor stod og skar løk og kokte fisk på harde livet. Det var ein ekstra hard og tøff fisk som far min hadde fiska, og ein måtte ha utruleg sterk varme for å få kokt han.
Og spør du meg, er en fortelling med tittelen Dei siste beat-poetane i Midthordland god nok grunn til nok en gang å skryte av Hovland. Selv om boken er over 25 år gammel og jeg strengt tatt er litt flau for at jeg ikke har lest denne for lenge siden.
23 mai, 2009 at 10:42 am
Jeg liker å bli lest høyt for. Selv denne over-bloggen-varianten.
Og takk for tips. Skal absolutt sjekkes ut. Og antikvariat.net har mange versjoner til salgs. Lett som plett.
23 mai, 2009 at 10:53 am
Jammen har de ikke det, Sigrid! Jeg glemmer dem støtt, jeg har aldri fått noe dreis på nettsiden deres, som trenger en kraftig overhaling. Men ære være, fint at de har slått seg sammen og gitt oss muligheten, tross alt.
24 mai, 2009 at 1:40 pm
Ha! Akkurat denne leser jeg nå, lånt fra mammas bokklubbhyller.
24 mai, 2009 at 1:58 pm
Næmmen, så pussig
26 mai, 2009 at 6:33 pm
Takk!! Jeg har vært så utrolig dum, har lånt bort både “Sveve over vatna” og “Sjølvmord i skilpaddekafeen” til noen som ikke vet å levere dem tilbake. Men fant den ene på antikvariat.net, ren glede. Hovlands tekster MÅ deles, det er ren glede. Fortsett, fortsett!
26 mai, 2009 at 8:53 pm
Hovland er skummel å låne bort, det er den type bøker som aldri kommer hjem igjen…
27 mai, 2009 at 8:25 pm
Jeg måtte lese Hovland på videregående for et par år siden, jeg hadde ikke hørt om han før det. Og fordi det var skolebok var det selvsagt veeeldig kjedelig å lese, men da vi var ferdig, og jeg kunne lese uten at det var skolepensum – det var fantastisk lesning! Takk for påminnelsen, nå skal jeg gå og finne meg en Hovland-bok!