Gamle damer
Jeg hørte et intervju på radioen i sted med en særdeles bra gammel dame, Margot Nissen-Lie. Født i 1913. Og hun var aldeles utmerket, og en sånn dame som gjør at man nesten blir litt lykkelig forventningsfull til å kunne bli over 90.
Og så klarer altså programlederen å ødelegge det hele på kort tid. Han vil nemlig gjerne ha frem hvor stas det er at hun er oldemor, og hvor sjeldent dette er. Og fremfører argumentet:
“…dermed tilhører hun et utdøende art, den som kalles oldemor. Snart kun på museum. Fordi så mange får barn i godt voksen alder.” Og selvfølgelig er det stas for hennes oldebarn at hun er frisk nok til å være tilstede i livet deres. Men det er altså ikke bare fordi hun og hennes etterkommere har vært så eksemplariske å få barn i passelig alder at hun er oldemor. Det er fordi folk lever lengre enn før! At “oldemødre er en utdøende art” er jo det rene snikksnakk.
Hvilke tidligere generasjoner er det han henviser til der det har vært aldeles vanlig å ha oldemødre i levende live? I tidligere generasjoner da folk døde betraktelig yngre var det da INGEN som hadde levende oldemødre? Det har aldri vært så vanlig å ha oldemødre i levende live som bevisst menneske, som i våre dager da folk blir så gamle. Jeg hadde to oldemødre som barn på syttitallet. Og det var det ingen som hadde den gangen, bare så det er sagt. Men det er jo fordi de ble 100 år gamle, ikke fordi alle i familien har vært perfekte og fått barn når de var 25.
Blærk.
Å så irriterende. Godt jeg ikke hørte det. Ble kjempeamper bare av å lese ditt referat.
Så utrolig frekt og nedlatende. Enig med deg, hva er det han henviser til? Artig blogg forresten
Takk, Wenche
Jepp, jeg er enig med deg – det har slett ikke vært vanlig å ha oldeforeldrene i live tidligere. Jeg opplevde å møte min ene oldemor som baby, men det var den ene gangen – hun døde rett etterpå. Husker jeg nesten fikk sjokk da min (eks)mann fortalte at oldemoren hans hadde dødd bare et par år før han traff meg, må være den eneste jeg kjenner til som hadde en oldemor da han var 20.
Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så muggen for dette, antagelig er det forestillingen om at alt var så mye bedre før, og den der insinueringen av at det er fordi folk da fikk barn i helt sånn passelig alder, generasjon etter generasjon. Og så er det bare kastet ut som et faktum, uten noen bevis for at at det noensinne har vært sånn.
Forøvrig enig med deg, Lothiane, superrart å ha levende oldemor når man er 20! Jeg syns jo det er rart nok å ha to bestemødre når jeg er over 40, den ene skærp nok ennå til at vi diskuterer Frps landsmøte og denslags. Og i og med at min niese er 12 og dette dermed er hennes oldemor, så er det jo ennå ikke helt uhørt med oldemødre. Så det så!
Er det da jeg skal nevne at min sønn rakk å møte sin egen tippoldefar!? De fikk bare 6 mnd samtidig på jorda, men lell. Han har 3 oldeforeldre, 4 besteforeldre, og foreldra er fortsatt gift etter 5 år…
Vi er jo helt _ute_! :p
En unge med bare 2 sett besteforeldre – det er en utdøende rase, det…
Nå kunne jeg jo sjekke statistikken her, men i lange tider i “gamle dager” var giftealdreren oppunder 30, 27 år eller deromkring. Stort sett ventet folk til de hadde råd.
En nabo ble tipp eller tipptippoldemor en gang. Ingen syns det var noe stas, egentlig, barnets mor var nemlig 15.
Mitt høyst personlige inntrykk er at oldemødre er på vei inn. Generasjonene før oss fikk barn midt i 20-åra og gamle damer lever til de er hundre. Ungen min hadde alle fire i live da hun ble født.
Sønnen min hadde to oldemødre fram til for et par år siden, nå har han en. Han har alle besteforeldrene sine i live (+ noen ekstra pga alle skilsmissene-og-gifte-seg-på-nytt-forholdene vi har i familien vår).
Og med dette, riktignok litt lite utvalget, men tross alt bedre enn NRKs utvalg, som var basert på en person, tror jeg vi kan konkludere med at oldemødre er in, slett ikke ut. Hah!
Støttes! Da sier vi det sånn.