Det er mulig alle andre har visst om dette alltid, men det var nytt for meg. Jeg snakker om diktet “This is just to say” fra 1934 av William Carlos Williams (1883-1963).
Diktet er skrevet som en lapp på kjøleskapet i form av en beskjed til noen andre i huset, og har oppnådd sin berømmelse som et perfekt eksempel på hvordan unnskylde noe man har gjort uten å mene det i det hele tatt. Here goes:
I have eaten
the plums
that were in
the icebox
and which
you were probably
saving
for breakfast
Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold
This American Life snakker veldig bra og morsomt om diktet i denne episoden. (Det er litt uti der, men historien før det er dypt fascinerende, så hør gjerne den også.)
Saken er nemlig at det har blitt en slags æressak for ymse poeter å skrive sin versjon av denne unnskyldningen. Hvilket fører til de vittigste versjoner som fins i bøtter og spann på nettet.
Her er et av Kenneth Koch:
I chopped down the house that you had been saving to live in next summer.
I am sorry, but it was morning, and I had nothing to do
and its wooden beams were so inviting.
Og her er et som også nevnes i TAL-programmet, som visstnok ble sendt inn til en Harry Potter fanfiction-konkurranse av en Tom Phillips:
this is just to say
I have killed
the wizard
who was in
your novels
and whose
death you were
probably
saving
for book seven
forgive me
he had it coming
so beardy
and so old.
Hahaha, stakkars Dumbledore.
