Når sant skal være sagt, så er det ikke rare tilbudet av jobb som ramler ned i innboksen min fra Finn og Aetat. Men jeg må ha krysset av et eller annet feil på hva jeg kan, for jeg får de rareste forslag om at jeg kan bli lærer i messinginstrumenter. Det ene etter det andre, fra musikkskoler landet rundt. Jeg vet ikke jeg, men å flytte til Stjørdal for en 10 % stilling med å undervise i et intrument jeg ikke kan, står ikke for meg som en glitrende plan.
30 januar, 2009 at 7:41 pm
Det er sånn gode romaner starter, jo. Dra, Ask Burlefot, dra!
31 januar, 2009 at 1:40 am
Eller eventuelt som i den der utrolige creepye boken til Knausgård, Ut av verden. Nei, sånn lærer vil jeg ikke være. Men en moderne Burlefot; ja, det er jammen noe å tenke på. Mens jeg underviser i walthorn.
31 januar, 2009 at 8:07 pm
Ja, denne Finn. En gang fikk jeg tilbud om jobb som både fjörfeslakter og prest. Som svar på samme sök. Nevnte jeg at jeg er produktdesigner? Muligens var söket ‘noe’ vidt definert. (Hei forresten, er Strangers norske Skåne-compadre. Bra blogg du har, du også…)
1 februar, 2009 at 12:58 am
Hei Cathrine, og takk skal du ha
De har jo definitivt en viss underholdningsverdi, de søkene…
2 februar, 2009 at 10:50 pm
Haha, det høres ut som en dårlig plan både for deg og for de stakkars elevene