…therefore I am

Canal Digital har endelig godtatt min eksistens og aller nådigst gitt meg lov til å bruke massevis av penger hos dem for å få internett og digital-TV. Noe internett kan de ikke love før om 4-6 uker. Men jeg fins i det minste!

Betongtullball

Jeg skulle bare borre to bittesmå hull i går i betongveggen inn til naboen for å henge opp noen små kroker til å henge ting på. Jeg har både drill og betongbor og alt mulig, men det var altså kul umulig å komme gjennom veggen. Så etter tips fra slekta tenkte jeg at det kanskje var armering akkurat der jeg prøvde å bore – og prøvde dermed både over og under. Og siden jeg ble litt forbanna underveis her og mistet gangsynet litt, endte jeg med åtte stygge hull som går en millimeter inn i veggen. Helt til jeg fant et steinbor liggende å slenge, det gikk faktisk av en eller annen grunn. Så nå henger krokene der, omkranset av ikke-fungerende hull på alle kanter. Finfint.

Svenskeinvasjonen

Stort sett syns jeg det er OK med alle svenskene i Oslo. Siden vi er blitt et sånt rart oljeland der vi ansetter utlendinger i alle servicejobber og håndtverksjobber, må man jo bare leve med alle de rare følgene dette får sånn i hverdagen. Som for eksempel at det å kjøpe gardiner er nesten helt umulig uten å havne i en butikk fra Sverige, bemannet av svensker. Og det kan jeg altså si, når det gjelder gardiner er det en hel masse ord som ikke ligner litt en gang på norsk og svensk. Så det viste seg at gardinkjøp var vanskeligere enn man skulle tro. Og hvorfor i alle dager er alle de svenske gardinene tre meter lange? Det korteste jeg fant var 240 cm, og selv det er jo relativt langt. Rart.

På den annen side kan det jo være fint med et annet blikk på seg selv, en slags svensk antropologstudie av det norske. En svenske jeg kjenner flyttet nylig hjem til Stockholm etter fire år i Oslo, med følgende begrunnelser:

• Oslo er världens fulaste stad
• Nå har de revet Schous Corner, en av de siste ordentlige pubene i Oslo, i tillegg en pub og et bygg som burde vært vernet. Bare for å sette opp nok en stygg boligblokk for ungdommer som vil være kule på Grünerløkka. En sånn by vil jeg ikke bo i.

Og det er jo vanskelig å si seg uenig i noen av disse argumentene.

Fordeler med manglende internett

Siden Canal Digital fremdeles nekter på det mest bestemte at både jeg og leiligheten min fins, må man jo sysselsette seg med annet enn blogging og formålsløs jakt på nettet etter sladder om dette og hint på kveldstid.

Hvilket førte til at jeg på fredag kjøpte det nye spillet Bioshock til Xboxen. Og det var jo riktig fint det, altså. Men jeg er veldig usikker på om jeg gir det helt toppkarakter. Jeg mener; på tolv timer eller så var det hele over. Er ikke det litt kort, da?

Nå er jo jeg ellers vant med evigvarende spill med stadig nye muligheter og ulike måter å løse ting på, så det er mulig det er en urettferdig bedømmelse av et skytespill. Men litt mer tid enn helt normal spilling en eneste helg kan man vel forvente?

Flytteforviklinger, del 2

Tenkte bare jeg skulle fortsette historien om kjøkkenet. Kort fortalt var det altså sånn at hvitevarene bare skulle leveres, helt uten montering. Damen fra Interi-Studio, som har solgt meg det hele, hevdet at det hele var så enkelt at det kunne jeg fikse selv uten problemer. Så noen montør trengte jeg slett ikke, annet enn til oppvaskmaskin.

Forrige torsdag da varene skulle komme så jeg ikke snurten av dem. Men fredag kom de – levert på fortauet utenfor huset. Det var nemlig ikke en del av leveransen å bære varene inn i leiligheten. Så der stod vi da, en rekke nye naboer og så på hverandre uten å ane hva vi skulle ta oss til. Damen tar ikke telefonen veldig ofte, men en av naboene fikk kontakt til slutt, og spurte veldig høflig og behersket hvordan hun hadde tenkt at han alene skulle få tunge hvitevarer på plass i leiligheten sin, tre trapper opp. “Har du ikke noen venner eller familie som kan hjelpe deg?”, svarte hun. En annen dame fikk svaret “jeg skal sende min bror ned for å hjelpe deg”.

De veldig hyggelig naboene hjalp meg på plass med varene inn i leiligheten, og jeg begynte å åpne eskene for å få ting på plass, siden det var så enkelt å montere selv. I følge damen fra Interi, altså.

Bak på stekeovnen kom det masse ledninger ut, men ingen stikkontakt. Bak på platetoppen kom det ennå flere ledninger ut, med kontakten liggende pent ved siden av i esken. Løst.

Det ble relativt mørkt i hodet mitt da, og etter talløse telefonsamtaler og tekstmeldinger til damen som ikke tar telefonen, trusler om å heve kjøpet og trusler om å bestille elektriker for hennes regning kom det en montør hjem til meg på søndag. Som bare kunne fikse en liten ting, og mente at jeg absolutt trengte elektriker. Dessuten hadde han feil verktøy med seg, og kunne ikke feste døren på oppvaskmaskinen. Og koblet stekeovnen til med en skjøteledning, hvilket slett ikke er lov å gjøre med ovner.

Dørene er et annet kapittel – glatte skapdører og en pose med skruer – ikke akkurat selvforklarende når man skal feste dem på oppvaskmaskiner og den slags.

Så jeg fortsatte å ringe, helgen gjennom, mandag og tirsdag. Fremdeles uten kjøkken. Til jeg igjen truet med å heve kjøpet. Og tok på den skikkelig strenge bergensstemmen. Og som ved magi dukket det opp en montør hjemme hos meg i går og fikset alt sammen på et kvarter.

Så hele flyttingen har mistet litt av glansen en periode, men med et fungerende kjøkken kjennes det straks som et hjem.

Flytteforviklinger, del 1

Siden staten av en eller annen grunn har bestemt at alle soverom skal ha en meter skapplass pr sengeplass, så stod jeg der med verdens minste soverom som skal bli kontor/gjesterom, og med et kjempedigert skap. Samtidig som jeg har en diger bod i gangen uten skap. Entrepenøren ville ikke under noen omstendighet flytte det, selv om jeg spurte lenge før skapet var på plass. Så da måtte vi gjøre det selv. Og selv om vi gjorde det med håndklær under og gode greier, så klarte vi selvfølgelig å rive av en svær bit av parketten. Artig.  

Flytteoppdatering

Jeg vil bare si fra om at Canal Digital fremdeles påstår at leiligheten min ikke finnes, og at de derfor slett ikke kan levere meg internett. Dermed får jeg jo ikke blogget fra meg om all den grenseløse idiotien man kan oppleve i en flytteprosess. Men jeg kommer altså sterkt tilbake her, det tar bare litt tid…

Gode nyheter

Kampanje melder at “Dagbladets opplag falt med hele 9,2 prosent i sommer, fra 30. mai til 22. juli. “

Til det er det vel bare en ting å si: Hahahahahaha! Tulleavis får som fortjent.

Skamme seg fra Sofienberg

Jeg har ikke skrevet et eneste ord om skandalen i parken her, selv om jeg jo sitter få meter unna og er i parken flere ganger om dagen.

Men hva skal man si? Annet enn å bare skamme seg dypt og inderlig og være rasende på et helsevesen som kan oppføre seg sånn? Det hele er så skremmende og uvirkelig at jeg har egentlig ikke ord å bruke. Og ingen makt i verden får Ullevål sykehus til å overbevise meg om at dette overhodet ikke hadde med rasisme å gjøre. Slutt med å ljuge!  

Forbanna!!!!

Nå overtar jeg nøklene til den nye leiligheten min på onsdag, og alt skal jo i teorien være innflytningsklart, med integrert hvitevarepakke på kjøkkenet og greier. Men så enkelt er det altså ikke.

Kjøkkenleverandøren som har solgt meg hvitevarepakken, står nemlig bare for leveransen av den. Samtidig som entrepenøren heller ikke monterer hvitevarene, som jo ikke er en del av deres leveranse, som er leilighet uten hvitevarer.

Så nå er altså situasjonen følgende; på torsdag leveres hvitevarer – alle skal bygges inn bak finfine skapdører – og ingen, INGEN, har ansvar for å montere dem for forsvarlig bruk.

Det fineste av alt er at verken entrepenøren eller kjøkkenleverandøren kan gi meg navn på noen som kan hjelpe meg, selv om jeg har sagt at jeg betaler hva som helst. Er det ikke utsøkt sjarmerende, det hele?

Så nå ringer jeg rundt på måfå uten særlig hell med å få tak i noen som kan hjelpe meg, og ser for meg en tilværelse uten komfyr og kjøleskap de neste månedene. Det er jo ikke akkurat som om håndtverkere kan stille på dagen.

Så Stranger, den der middagen med Gordon Ramsay-mat er nok ikke klar før du kommer til Oslo i november. Og så jeg som hadde tenkt å prøvekoke et par ganger. Men her blir det bare knekkebrød og smøreost så langt øye kan se.